Det finnes to ulike former av mineralet der de skiller seg fra hverandre i måten jernet er bundet på. Den første er hemjern, som er jern bundet til et protein. Denne typen som er toverdig finnes i blod og muskler. Hemjern tas enkelt opp i kroppen, og omtrent 10 prosent av den totale mengden jern vi får i oss, er nettopp denne.

Ikke-hemjern er en form der jern foreligger alene, og er også kjent som ionisert jern. Denne typen, som forøvrig er treverdig, er vanskeligere for kroppen å ta opp. Her kan både mat og medisiner påvirke opptaket.

Hvilken funksjon har jern i kroppen?

En voksen person har omtrent fire gram jern i kroppen. Cirka to tredjedeler av dette er bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene, der oppgaven er å ta opp oksygen i lungene og frakte det videre til alle celler og vev i kroppen.

Omtrent alt jernet vi har i kroppen er kontinuerlig i arbeid. I tillegg til fordelingen av oksygen, kan jern også bidra til produksjon av røde blodceller, immunforsvaret, læreevnen og musklers vekst og normale funksjon.

Kilder til jern

Jern kan ikke dannes i kroppen. Omtrent en tredjedel av jerninntaket vår kommer fra grovt brød og andre grove kornvarer. Hemjern kommer hovedsakelig fra dyreriket og lever, innmat og kjøtt fra fjærfe er gode kilder. Ikke-hemjern finnes i både animalske og vegetabilske matvarer. Gode kilder er poteter og grønne grønnsaker. Jern finnes også i fisk og egg.

Hvor mye jern trenger kroppen?

Helsedirektoratet anbefaler 9 milligram for menn over 18 år, og 15 milligram for kvinner mellom 14 og 60 år. Dette kan variere mye fra kvinne til kvinne grunnet menstruasjonsblødninger.

Et tradisjonelt norsk kosthold vil inneholde tilfredsstillende mengder med næringsstoffer – også jern. Likevel er det slik at noen grupper er ekstra utsatt for jernmangel. Faktisk er det slik at jernmangel er en av de vanligste mangelsykdommene, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Gravide og ammende, kvinner med store menstruasjonsblødninger, blodgivere, vegetarianere og andre med ensidig kosthold, barn under to år og ungdom som er i vekst er blant dem som er mest utsatt for jernmangel.

Hva skjer ved for lite eller for mye jern?

Dersom kroppens jernlagre tømmes og det oppstår mangel, kan du oppleve symptomer som blant annet slapphet, svimmelhet, nedsatt fysisk evne, nedsatt matlyst, hodepine, tung pust og blek hud. Dersom tilstanden ikke behandles vil det kunne utvikle seg videre og føre til at produksjonen av røde blodceller blir lavere.

Den øvre daglige grensen ligger på 60 milligram. Alle, og kanskje spesielt barn, bør være forsiktige med ekstra inntak av jern. For mye kan nemlig føre til alvorlig forgiftning. Symptomer på dette kan være mageubehag, kvalme, slapphet, bevisstløshet, kramper og diaré. Ved mistanke om overdosering kan du ringe Giftinformasjonens døgnåpne telefon på 22 59 13 00.